Cherie- den siste tiden.

Det var meg og denne bloggingen da- det er visst ikke det helt store, men innimellom skjer det ting jeg ønsker å dele. Vi opplever ting som andre kan høste læring av, og som kan være med å finne svar og avgjørelser for andre. Så i dag vil jeg fortelle dere hvordan Cherie sin siste tid har vært, og hvordan dette har vært for oss.

Å finne begynnelsen på slutten er kanskje litt udefinerbart, men de siste to årene har ikke ting vært helt som de skal. Egentlig uten at vi har funnet svar, og uten at alle nært henne har opplevd, tolket eller følt det samme. Noen ganger på tur har hun faktisk besvimt. Selv har jeg båret henne hjem fra tur et par ganger, men det har alltid gått over. Å være etterpåklok er vel ikke så lett og ikke er jeg veterinær, men når jeg ser tilbake nå lurer jeg på om disse dårlige tidene har skjedd etter løpetid alle gangene. Som historien skrider frem føles det som at det kan stemme.

Vi hadde undersøkelse første halvdel 2017 hvor jeg begynte tenke diabetes. Hun drakk masse, spiste mye og bæsjet ennå mer. Hun ble tynn og så absolutt ikke frisk ut. Vi utreder for bl.a cushing. Blodprøver viser ingenting og etter en stund er ting normalt igjen. Var det ikke etter løpetid??? Så kommer ny løpetid og en ennå værre sykdomsperiode. Mor i huset prater med oppdretter som er veterinær og egentlig tenker jeg at nå er det slutt. Ny runde hos vår veterinær og hun får "endelig" en diagnose- diabetes. Hun har skuhøyt blodsukker og er veldig dårlig innimellom. Hun ser ut som en elendig gatehund, så tynn og med store utstående øyer. Far er veldig glad i sin hund, og behandlingen starter. Måling av blodsukker, insulin, stikk på stikk. Bommålinger, tusen stix, ikke dekket av forsikring. Bare selve insulinet dekkes av forsikring, så de går penger, tid, og energi, men blodsukkeret går sakte og fint ned. Som ledd i normal diabetesbehandling kastreres hun. Det dekkes av forsikring. Det går fint og blodsukkeret synker, synker og synker... Nå begynner fasen med føling. For noen forferdelige oppleveser. Sjanglende, fallende hund som til slutt ligger rett ut. Inn med sukker, honning og mat. Så blir det bra igjen. Hva hadde skjedd om jeg ikke var hjemme? Svaret vet alle, hun hadde dødd. Blodsukkeret er faktisk til slutt så lavt at vi må slutte med insulin. Diabetesen har vært hormonstyrt. Ved kastrering forsvant den faktisk. Hun er frisk!?! En god periode måler vi sukker i urinen. Ja, det betyr bekken, tissing i bekkenet, urinstix osv. Dette er ikke medisiner og dekkes ikke av forsikring. Men sukker i urinen er det ikke. Hun er frisk eller???

Vi er jublendede glade. Cherie er seg selv. Vi er på skiturer og hun hyler av glede på tur. Kondisjonen kommer. Sammen med veterinær ler vi av den tjukke runde hunden vi har fått etter vom og masse mat. Nå skal hun bare trimmes og stabiliseres på mat igjen. Tenk at man kan bli frisk av diabetes. Så flott dere!!!!! Hvem tenker på hva langvarig ubalanse i blodsukker så gjør med en kropp? Å, er det kanskje ikke så bra nei!? Siste kontroll hos veterinær 23 mars 2018, vaksine og sjekk. Alt er fint men hun har litt grå, blakke øyne. Katarakt? Jo, det er en vanlig følge av diabetes, på menneske så vel som hund. Hun ser så godt så det går vel fint en stund det? Det tror vi alle. Vi feirer påske og Cherie koser seg på fjellet. Endelig skiturer godt over mila, hun har det så fint, me ser hun egentlig så godt? Noen småtegn ser vi, men dette har vi sett med Zorina også og hun hadde syn så lenge så. Det har IKKE Cherie. To uker etter påske er hun tilnærmet blind! Hun kræsjer i det meste, faller ut av sofaen, ser ikke godbiter. Ja, mange vet hvilket ord som passer best her. .... Dette er bare tragisk.

Nå har vi en blind jakthund, som ligger i stolen sin og ser ut til å takle sin blindhet med å lukke øynene. Dette er ikke et jakthundliv. Hun kan aldri mer gjøre det hun er født til, hun kan ikke løpe i fjellet, hun kan ikke gå uten bånd, hun kan ikke være med på sykkeltur.

Katarakt- jo det kan visst opereres. jakthund, blind hund, ny operasjon?? 10 år gammel. Hvordan blir livet? Jo, vi kjenner visst noen som har gjort dette, nå har hunden ett øye. Jakthund med ett øye? Nei, dette ønsker vi ikke. Dette er ikke livet Cherie ønsker seg. Vi må ta dette valget nå.Vi velger de evige jaktmarker. Hun har det godt nå. Vi har valgt at hun skal ha det godt, hun skal hvile nå. Hvil i fred Cherie.

Vi elsker deg!!!

For de som måtte lure- jeg går aldri inn i behandling av en hund med diabetes igjen.

De mange tankene

Noen ganger blir hodet så fullt av tanker, så mange spørsmål, så mye frustrasjon, ja til og med irritasjon. Ting som dreier seg om meg, om andre, om hundene. Også jeg da, jeg er ingen blogger (sånn egentlig), jeg er ingen veldig synlig person i hundemiljøet, jeg roper ikke så høyt og egentlig føler jeg at jeg skal ikke være den som pirker på diverse ting, men noen ganger føler jeg virkelig for det, som i dag. Men har jeg lov? Kan jeg skrive det jeg tenker? Kan jeg virkelig ta sjansen på å støte noen? Så tenker jeg: Jeg har i allefall ikke mindre rett til det enn mange andre.

I dag når det eneste gode kullet mitt helt uten "tull" er tre år gamle. I dag når alle valpene i de siste to kullene har reist. Hvor hodet er ekstra fullt og tomt på en gang, så skal jeg skrive litt. Noe er kjent for mange, og mye er skrevet omfattende om i tidligere blogginnlegg (det er ikke så mange av dem så du må gjerne lese det, på nytt eller for første gang). Overskriften burde være- oppdrett er ikke lett! Eller- å være del av et hundemiljø er ikke lett! Vi snakker så mye om åpenhet, om ærlighet, om å gi fra seg opplysninger, å sende info til avlsråd osv. Hvor lett er dette? Det er ikke lett i hele tatt! Å være åpen om en feil er for de fleste nesten som å bli halshugget. Å bli gått i sømmene av ulvene. Spesiellt om du ikke er stor nok i et miljø. Er det ikke sant sier du? Hmm, stikk fingeren i jorden og kjenn etter en gang til.

Vi funderer på hvor går grensen for hva vi skal avle på? Hvordan skal vi jobbe med våre avlsdyr og gjøre ting best mulig? Og hvem skal vi gjøre ting best mulig for? Hvem har fasiten? Raseklubben sa du? Jo det er jo riktig, men de har virkelig ikke fasiten på alt. Den har retningslinjer for det vi anser aller viktigst for rasen, men likevel rommer det så mye mer. Selv har jeg mistet så mange avlsdyr på veien. Først ei med to keisersnitt som forhund og jeg kunne aldri ha egne kull på henne. Så døde avlstispe nr to under sitt tredje kull. Valpene var 4 uker. Hennes datter som var satt ut på fòr ble helsesjekket litt ekstra og vi fant en hemivertebrae i ryggraden. det er en sammenvoksning av to virvler og defineres ofte som haleknekk og fremkommer oftest (i allefall i kjent tilstand) i halen. Ut av avl med henne. Nr 3 ble solgt pga tannfeil. Nr 4 har hatt 4 kull, men i manges øyne er hun kanskje ikke en god avlshund. (Vi tar det senere). nr 5 fikk ett kull og holdt på å dø av ecolimastitt og har ikke igjen patter nok til fler kull. Nr 6- ja skal hun ha fler kull da? Tviler!

Ja nr 4 da. Burde hun hatt kull? Avlsrådet og klubbens avlsretningslinjer sier ja. Astrid Indrebø sier ja. det jeg lærte på oppdretterskolen sier ja, men det var ikke lett å si ja selv. Hun har hd C på ene hoften, og hd kan jo være arvelig. Hun er helt symptomfri, hun er meget sprek og det er en mild grad på en fot. Hun er internasjonal og nordisk champion. Hun er verdens beste mor, hun føder lett, hun har ingen patellaproblemer, hun har godt hjerte, hun har gode øyne, hun har ingen hemivertebrae, hun har ingen nerveproblemer, hun har en vakker pels. Jeg kan nevne superlativer i lange baner, og det er kunmitt eget ja som egentlig er rett svar for meg, også må andre kanskje svare noe annet uten at det kan påvirke mitt valg.

Det er kanskje slik for deg også? At du har tatt et valg som bryter med andres tanker, evt kanskje dine egne? Når man som ung og ny og med masse gode tanker setter sine krav. Alle mine avlshunder skal være PERFEKTE! De skal ikke mangle pigment, de skal ikke ha ekstra øyehår, de skal være perfekte i gemytt, de skal være championer osv osv. Så kommer dagen da, hvor tispen er la si 3 år ikke champion og faktisk har et ekstra øyehår. Hva gjør du da?? 90% viker sine krav tenker jeg, og fasiten bør kanskje være at vi alle skal si: jeg avler kun på individer jeg anser at helhetlig kan tilføre rasen noe bra, som er god nok til avl og den perfekte hund finnes ikke. Så kommer man tilbake til at den vurderingen av å være god nok er vanskelig, og å vite hvem man skal høre på er vanskelig. Jeg ser antydningen nå på enkelte nettsteder at det er noen som er høyt akseptert, men om alle de er de med mest erfaring og kunnskap er ikke sikkert. Det er så uendelig mange der ute som sitter med så mye kunnskap som aldri blir spurt og aldri roper høyt. Strengt tatt irriterer det meg litt når det kommer kommentarer av typen "jeg lurer på hvem oppdretteren er, send meg en pm" "så bra med god vetrinær, håper oppdretteren er ærlig" "virker det bare sånn, eller er det en del useriøse oppdrettere" "vi avler ikke på ditt og datt" ""noen er vel shady og lurer seg unna slikt og" osv osv. Det er ditt valg oppe i alt, både selge og kjøpe en valp!

Min nr 6 da, kanskje du lurer. Jo da hun ga nå to overbitt. og nr 4 ga faktisk også et overbitt :( De hannene jeg gledet meg så veldig over og skulle bruke i avl på min nyinnkjøpte import. Som skulle føre min linje videre. Begge hannene kosehunder, flotte kosehunder, uten mulighet til å stilles eller avles på. Enes mor mitt oppdrett, min linje videre, 90% sikkert ute av avl. Jeg må velge, igjen ta et valg, ta en sjanse eller ikke ta sjansen på å avle mer på henne. Atter en gang!! Jeg er så trist, jeg er så lei. Oppdrett finnes ikke gøy lenger. Oppdrett er den tøffeste oppgaven jeg vet. Jeg håper alle der ute respekter oppgaven en oppdretter gjør, respektere valgene de gjør, respekterer avgjørelsene de gjør. Vi og de er ikke alle like, og helheten ser faktisk ikke lik ut for alle. Pr i dag er det bitt som er min vurdering for videre avl. Jeg finner ikke fasiten i avlsrådets rettningslinjer, det står ikke i min retningslinje, men jeg skal ta et valg. Et nytt vanskelig valg, og trolig har jeg mistet en ny avlstispe.

Vær så snill. Uansett hvem sitt valg du prøver råde over- ikke halshugg eller gå noen i sømmene. Se litt på deg selv, og tenk på om du en dag skal ta et vanskelig valg. Vær støttende og ærlig, men ikke en belærende besserwisser. Så kanskje vi en dag har et miljø hvor flere faktisk tør være ærlige og tør dele sine negative erfaringer, for det er jammen ikke lett!!!!

Godt nyttår alle hundevenner!

2013 ble et år med mange opp og nedturer for kennel Mizora. Blogginnleggene har vært sjeldne, og de som er er ofte mye betraktninger. Vi har hatt mange gleder i utstillingsringen med internasjonalt championat til Titti, cert til Evita og cert både i Norge og Sverige til Samba. Vi har opplevd verdensutstillingen og en hærlig tur til Budapest. Vi har vært mange ganger i Sverige og det har blitt mange nye vennskap. Vi fikk et flott kull med 5 havanaisgutter sommeren 2013 og to av de har allerede vist seg i ringen. Cherie fungerte godt på jakt i 2013 og valpene hennes er på gang, så vi har mye og gledes over.

Men så er det stadig noe motgang da. Samba har vært som en berg og dalbane i ringen, Evita har haltet halve høsten og når det endelig er over får hun en cycste på nesa. Zorina er operert for cycte på et jur. Vi kom oss ikke til Stockholm pga værgudene, og det føles som ting går litt tungt. Hvordan blir det nå? Må vi operere Evita- midt på nesen? Vil det bli ett arr uten hår, eller vil det gro til? Hvor lang tid vil det ta? Vil Samba stabilisere seg i ringen? Vil Titti endelig få det svenske certet? Skal vi gjøre noe ekstra spennende med hundene i 2014- blir det noen reise?

Uansett så ønsker jeg alle mine hundevenner et riktig flott 2014 og håper jeg møter mange av dere både her i Norge og i utlandet!!!

Betraktninger :) Takk Titti!!!!!

I dag er dagen for mange tanker og følelser. Det er så mange som spør hva som gjør at en har hund og utstilling som hobby, og mang en gang lurer jeg kanskje selv.... Så får man svaret da på de store dager. Hva er så store dager? Jeg kan ikke juble for det vanvittige resultatet akkurat i dag. Det er ikke big eller bis plasseringen, det er ikke birèt en gang. 4 btk, men den opplevelsen av å være der på akkurat rett dag og rett tid. Den dagen da de foran min champion er juniorer. Den dagen da cacibet er det som betyr noe. Den dagen Titti, hunden MIN, blir internasjonal champion, CIB. Den dagen da det langsiktige arbeidet gir avkastning. Den dagen det jevne arbeidet, de uendelige timene med stell, arbeid og trim gir avkastning. Den dagen da pengene man har lagt i det, reisene, overnattingene og alt betaler seg i en tittel. En tittel kun et fåtall av mine venner skjønner noe som helst av, en tittel som kun en hundegal og i overkant utstillingsinteressert person vil skjønne gleden av :)

Det siste året her hos kennel Mizora har vært en berg og dalbane. Titti sin historie er kanskje unik? 3 juni 2012 i Drammen ble hun norsk utstillingschampion og fikk sitt første cacib. I juli fikk hun to cacib i Kroatia. I oktober fikk hun 5 valper. Historien med valpedrap, sykdom, hennes oppgave som fostermor for bretoner osv kjenner de fleste. Hun mestrer med glans. Uker jeg og vi jobber som gale for alt fra liv mot død til pelsstell og rett og slett ivaretakelse av dyrene og familien vår. Alt arbeidet gir betaling. Få uker etter er hun igjen seg selv. Litt rufsete i pelsen kanskje men glad og sprek. Vi reiser til Sverige 9 mars 2013. Og av alle ting blir hun 4 btk med cacib!!! Vi velger av flere grunner å ha et nytt kull på neste løpetid da det har gått litt tid og hun er sprek og fin. Vi håper å gi valpekjøperene på tispeliste en valp, og vi tenker at etter dette skal pelsen tilbake på topp og hun skal stilles og ha fri fra valper en lang stund. Valper blir det, 5 stk HANNER. Men det er vakre hanner og Titti er som før den beste mor og hund. Valpene får flotte hjem, og kanskje og forhåpentligvis ser vi de i ringen. Venting er jeg dårlig på og når jeg ser på den vakre hunden min tenker jeg- pelsen er ikke såååå ille tross kullene. Litt brune barter etter tiss og bæsjevasking. Litt lite pels på hodet etter valper som elsker spenner osv, så tenker jeg- Skitt vi prøver henne på utstilling. Det er tross alt halv pris på tredje hund.... 3 mnd og 2 dager etter fødselen er Titti på farten igjen. Har jeg nevnt blid og glad??? Jo da, hopper som en valp i ringen og elsker å være med. Dommeren liker henne så godt at hun blir 4 btk. Svært få skjønner vel hvorfor den gale damen står hoppende der på 4 plass... Men jeg visste noen sekunder før dere at det resulterte i cacibet!!!!  På 14 mnd har hun fått 5 cacib i 3 forskjellige land, to valpekull og vært fostermor. Og i dag er hun internasjonal champion. Kan man få bedre betaling for alle timene med "hundearbeid"?????

Takk Titti for dine vanvittige prestasjoner på alle fronter. Du er den beste!!!!!!

World Dog Show 2013 in Budapest.

This time I will try to write in english so all my foreign friends also can read my blogg :)

Tuesday Yvonne and I start out trip to Hungary. We brought Samba and Shadow. Already at Gardemoen airport we met problems. Just I got boardingcard all the way to Budapest. Yvonne got only to Munich, without answer of why. We thought it was because of dogs, and that was correct. In Munich we had to go to Lufthansa information. And there were a lot of people and things took loooong time. So at last we were told to go to gate without further answer. Heart beatet and we were hot! At gate everybody had boarded and there would be three dogs in cabin, so the captain had to allow. At last he did and we ran again, and together with another norwegian in problem we arrived flight by bus. What a feeling when everybody look at you walking into flight late, sweating and with dogs. Puh. At that time we really was happy Lufthansa serve wine on airplanes :)

 Finally we came to Budapest and Emma met us at the airport. Weather was great and everybody happy. We got delicious chicken and spend some time outside talking. We were a bit tired after the trip and had to wake up at 5 to reach cacib show wedensday.

We wake up to nice weather and Emma served cafee and tea early in the morning. She is the perfekt host. Smiling and fixing from early in the morning to the evening. And her lovely husband had made sandwitches we brought to show for breakfast and lunch. Threre were som waiting so Yvonne and I spend some tome outside in the sun before entering the ring. Samba did well and become number 2 in class with res. cac. This was unfortunetly not Shadows day.

In the evening Emma (Aranyjuharlevel kennel) had invated to a big grillparty. Bea (Sambas breeder, Elmada Dogs kennel) and husband came. My friends from Sweden Katarina og Lars (Meandis kennel) was invited. Sabine Steinmann (Vom Salzetal kennel, Germany) and her sister Petra came. And Emmas stepdaughter Angie and her moter and stepdad came. We had such a nice time with lot of food and cake, wine and beer. Thank you so much Emma making that lovely evening.

Thursdag it was no show and we went sightseeing. The most fantastic to see was the Mathias church. It is really wonderful!! Together with very nice people we spend some time around it and ate icecream and talked a lot. We also saw Emmas workingplace, drove around and saw the city. We ate at a resturant  with lovely food and big plates ;) At last we went to a big shoppingcenter, and everything made the suitcase to little.

17th of May is Norways national day, and again it was show. Yvonne and I started the day with a glass of wine and singing the national anthem, ja vi elsker dette landet.... on the showground. Who had belived that from two silence and good girls??? ;) We only live once!!!! The show was not good for me, because of a judge with hat!!! Samba couldn`t hate something more than hats!!!

In the evening we had great time home at Emmas. Yvonne, I, Emma and Atilla. We ate moose, cake and strawberries, drank wine and champagne. We had brought candels from Løten lys, with national colors and really enjoyd the calm and nice time.

18th of May it was the really big happening- World Dog Show.What we had looked forward to for a long time. 78 havanese and 51 bolognese entered the show. Samba had 2 hours training in the ring with different people, and I had hard time staying calm and safe :) But it ended really well. Samba behaved nice and got number 3 in intermediat class with excellent. Shadow was champion nr 1 with cac ans res. cacib, emmas Schumi was best puppy, and our swedish friend Katarine and Lars`s hanno become world junior winner and BOB!!! I am so impressed. Congratulation again!!!! What a day for the Emmas team :)

In the evening we visited the restaurant again and said goodbye to all the nice people we met. It was a nice meal but also hard saying goodbye. We have to think see you again rather than bye. When we got home we were tired and lying in bed watching eurovision. it was very good relaxing. Yvonne and I talked a lot, and still were and also are after coming home, so impressed of how nice people can be. Emma is a wonderful woman. Always saing yes, ok, no problem- I fix!! What a lot of energy and hapiness in one human being. Serving tea and coffe 5 in the morning. Driving around and helping everybody, and making everybody feel so home. If all people just had a bit of Emma in them the world would be a better place. And together with all the other awesome people the trip couldn`t be anything else than perfect.

Also the flight home went much better than down to Hungary,

I really am looking forward to meet you all again!!!!

Klikkertrening

Nå har vi tatt opp igjen klikkertreningen jeg begynte så smått med etter kurs med Morten Egtved og Cecilie Køste fra canis, og seminar med Bob Bailey og Kathy Sdao. Klikkeren har blitt delvis brukt, og mye liggende. Cherie er en kjempe morsom hund å trene med som tilbyr masse og er oppvakt som få. Gamle Zorina elsker godbiter og jobber hard for belønning. Hun kan pipe mens vi trener for hun er så innmari ivrig. Men så ble da klikkeren liggende lenge i skuffen, inntil jeg og min oppmuntrer, mentor, klikkerinnstruktør og gode venninne syntes vi skulle begynne trene valpene våre som er jevngamle. Vi skal ha challenger på oppgaver. Med litt hjerteklapp og nerver for hvordan jeg skal henge med i dette så har jeg sagt ja og vi har begynt treningen. Men det morsomme er jo at det går kjempe fint så langt og Beathe gir meg masse fine tilbakemeldinger, og med filmer ser jeg også både gode og dårlige sider med egen trening. Nå ønsker jeg meg ny data for dataen er gammel og grå og sliter med videoer så når jeg overfører fra mobil sliter jeg med hva som er hva så det er litt av en jobb. Jeg må prøve føre over hver dag for å holde tråen. Også er det slik da at når klikkeren er fremme har jeg 4 ville hunder som vil trenes. Titti synes lyden er litt skummel så her er vi helt nede på begynner nivå og prøver trygge henne på at lyden betyr noe bra. Evita og Samba trenes ganske trinnvis, Cherie skal få seg en del nye utfordringer og gamlemor får holde på litt for lek. Alt blir ikke lagt ut, men jeg skal prøve legge ut litt og motivere dere andre til å prøve også. Jeg anbefaler dere følge Beathe sin blogg også, for hun er veldig fink. Hun forklarer også øvelsene godt :) Den er her: http://kennelcarvecanem.blogspot.no/

Oppstarten med Evita var betinging av klikker. Lære henne at klikk betyr godbit/belønning. Det tok hun kjempe fort. Samme med Samba, så det var fort gjort komme i gang.

Først var det frem med musematta. Den kan bli et godt hjelpemiddel for innlæring av mye atferd, da foten må på den for klikk. Aller første gangen fikk hun først klikk for å nærme seg matta, så snuse, så tråkke på den. hevet kriteriene fort så hun tråkket på den innen kort tid:

Neste økt ble det håndtarget. Hunden må ha snuten på hånden for å få klikk.

Noen små tips

Etter våre 4 uker med utfordringer har jeg lyst til å skrive ned noen av de gode rådene jeg har fått og brukt, eller ting vi har tenkt ut. Det er helt sikkert mange andre råd som også har vært gode, men som jeg ikke har fått prøvd (måtte på noen områder velge noe og kunne ikke prøve alt), så håper ingen blir skuffet for ikke "sitt" råd er testet og videreformidlet.

Det første som generelt kan være fint om alt er "normalt" også er en oppskrift for å øke melkemengden. Jeg brukte den for at Titti skulle få tilbake mer melk når hun fikk Cherie sine valper også.
Ta en neve havregyn og vann så det dekker. Kok dette 1 minutt i microen. Ha i 1 ts kalk, 1 ts druesukker, litt kremfløte og en eggeplomme. Gi dette 1 gang om dagen i 3 dager. Titti syntes det var kjempegodt :)

Om man må gi tillegg er smokkerådet og bruke smokker til premature babyer. De har passe stort hull og er av litt størrelse. Om man ser hva valpene har av puppen i munnen er det ganske mye og munnene er ganske store allerede ved fødsel. Noe avhengig av rase da. Disse på bildene under fungerte godt:

Disse under var bare tull: (9 dager gamle bretonvalper og 12 dager gammel havanaisvalp)

Om man må gi flaske er det også veldig kjekt å gi en dråpe med minifom før de får flaske, som også brukes til kolikkbabyer for å unngå vond mage. Denne får du tak i på apoteket. Også zoolac fra vetrinæren kan hjelpe magen.

Får valpene lite næring eller hundemamma trenger ekstra energi, er nutri-plus gel et kjempe fint tilskudd. dette får du hos vetrinæren.

Legger ikke valpen på seg selv om du får i den melk enten fra pupp eller flaske er det kanskje for kaldt i valpekassa. Vår Evita hadde en periode ingen økning uansett, og vi trodde hun kunne være syk. vetrinær sa vi måtte skru opp varmen. Over 25 grader og opp mot 30 grader på varmekilden skulle det være. Og ikke lenge etter varmen var skrudd opp la hun på seg. En kald kropp tar ikke til seg næringen selv om den er i magen. Ingenting nyttiggjøres da. Vi skulle også måle temp. I en valpekasse bør valpene ha ca samme temp, er en kaldere enn de andre er det tegn på at noe er feil. Vi skrudde på varmen på varmeputa som lå i et hjørne av kassa. Puta er lånt.

Når en valp er eller blir alene, eller f.eks under en lang fødsel så mor ikke kan ha alle valpene hos seg er en god varmebamse kjekk å ha. Også i bagen om man må ut å kjøre til vetrinæren er den fin å ha. Bamser med varmeflaske inni seg får man på europris til 60 kroner. Kjekk å ha ;) Jeg fikk låne en før jeg nå har handlet til senere bruk!

Når man har smitte i hus, eller om man er redd for smitte er antibac til hendene og optima ph sin desinfekson veldig kjekk å ha. Vi har hatt storforbruk av dette i tillegg til bruken av 95 graders vask i vaskemaskina....

Til såstell er mye blitt anbefalt. Vetrinæren vår sverger til aloe vera. med den raske tilhelingen vi har hatt av kjempe stygge sår må jeg si meg enig. Aloe vera er kjempe fint på sår. det er smått antribaktriellt, smertelindrende og heler altså sår. Aloe vera spray til å rense og vete sårene for å få vekk rusk, og gele vi legger på sårene før de dekkes til.

"Bandasjering" av hund er ikke lett. Det ble litt prøving og feiling, og masse av kompresser og bandasjer er rett og slett svindyrt. Det enkleste og rimeligste er helt klart å få operasjonsbodyer hos vetrinæren, og inni denne teiper vi på bleier. Billige bleier. Det betyr at hunden ikke få slikket, såret får bra med luft, det er ingen teip eller liknende på hunden, ingen bandasjer rundt magen, og altså både enkelt og så behagelig det kan bli for hunden.

Det var noen av rådene jeg vil gi dere om dere skulle komme opp i noen av våre problemstillinger :)