fredag 20. april 2018

Cherie- den siste tiden.

Det var meg og denne bloggingen da- det er visst ikke det helt store, men innimellom skjer det ting jeg ønsker å dele. Vi opplever ting som andre kan høste læring av, og som kan være med å finne svar og avgjørelser for andre. Så i dag vil jeg fortelle dere hvordan Cherie sin siste tid har vært, og hvordan dette har vært for oss.



Å finne begynnelsen på slutten er kanskje litt udefinerbart, men de siste to årene har ikke ting vært helt som de skal. Egentlig uten at vi har funnet svar, og uten at alle nært henne har opplevd, tolket eller følt det samme. Noen ganger på tur har hun faktisk besvimt. Selv har jeg båret henne hjem fra tur et par ganger, men det har alltid gått over. Å være etterpåklok er vel ikke så lett og ikke er jeg veterinær, men når jeg ser tilbake nå lurer jeg på om disse dårlige tidene har skjedd etter løpetid alle gangene. Som historien skrider frem føles det som at det kan stemme.

Vi hadde undersøkelse første halvdel 2017 hvor jeg begynte tenke diabetes. Hun drakk masse, spiste mye og bæsjet ennå mer. Hun ble tynn og så absolutt ikke frisk ut. Vi utreder for bl.a cushing. Blodprøver viser ingenting og etter en stund er ting normalt igjen. Var det ikke etter løpetid??? Så kommer ny løpetid og en ennå værre sykdomsperiode. Mor i huset prater med oppdretter som er veterinær og egentlig tenker jeg at nå er det slutt. Ny runde hos vår veterinær og hun får "endelig" en diagnose- diabetes. Hun har skuhøyt blodsukker og er veldig dårlig innimellom. Hun ser ut som en elendig gatehund, så tynn og med store utstående øyer. Far er veldig glad i sin hund, og behandlingen starter. Måling av blodsukker, insulin, stikk på stikk. Bommålinger, tusen stix, ikke dekket av forsikring. Bare selve insulinet dekkes av forsikring, så de går penger, tid, og energi, men blodsukkeret går sakte og fint ned. Som ledd i normal diabetesbehandling kastreres hun. Det dekkes av forsikring. Det går fint og blodsukkeret synker, synker og synker... Nå begynner fasen med føling. For noen forferdelige oppleveser. Sjanglende, fallende hund som til slutt ligger rett ut. Inn med sukker, honning og mat. Så blir det bra igjen. Hva hadde skjedd om jeg ikke var hjemme? Svaret vet alle, hun hadde dødd. Blodsukkeret er faktisk til slutt så lavt at vi må slutte med insulin. Diabetesen har vært hormonstyrt. Ved kastrering forsvant den faktisk. Hun er frisk!?! En god periode måler vi sukker i urinen. Ja, det betyr bekken, tissing i bekkenet, urinstix osv. Dette er ikke medisiner og dekkes ikke av forsikring. Men sukker i urinen er det ikke. Hun er frisk eller???

Vi er jublendede glade. Cherie er seg selv. Vi er på skiturer og hun hyler av glede på tur. Kondisjonen kommer. Sammen med veterinær ler vi av den tjukke runde hunden vi har fått etter vom og masse mat. Nå skal hun bare trimmes og stabiliseres på mat igjen. Tenk at man kan bli frisk av diabetes. Så flott dere!!!!! Hvem tenker på hva langvarig ubalanse i blodsukker så gjør med en kropp? Å, er det kanskje ikke så bra nei!? Siste kontroll hos veterinær 23 mars 2018, vaksine og sjekk. Alt er fint men hun har litt grå, blakke øyne. Katarakt? Jo, det er en vanlig følge av diabetes, på menneske så vel som hund. Hun ser så godt så det går vel fint en stund det? Det tror vi alle. Vi feirer påske og Cherie koser seg på fjellet. Endelig skiturer godt over mila, hun har det så fint, me ser hun egentlig så godt? Noen småtegn ser vi, men dette har vi sett med Zorina også og hun hadde syn så lenge så. Det har IKKE Cherie. To uker etter påske er hun tilnærmet blind! Hun kræsjer i det meste, faller ut av sofaen, ser ikke godbiter. Ja, mange vet hvilket ord som passer best her. .... Dette er bare tragisk.

Nå har vi en blind jakthund, som ligger i stolen sin og ser ut til å takle sin blindhet med å lukke øynene. Dette er ikke et jakthundliv. Hun kan aldri mer gjøre det hun er født til, hun kan ikke løpe i fjellet, hun kan ikke gå uten bånd, hun kan ikke være med på sykkeltur.

Katarakt- jo det kan visst opereres. jakthund, blind hund, ny operasjon?? 10 år gammel. Hvordan blir livet? Jo, vi kjenner visst noen som har gjort dette, nå har hunden ett øye. Jakthund med ett øye? Nei, dette ønsker vi ikke. Dette er ikke livet Cherie ønsker seg. Vi må ta dette valget nå.Vi velger de evige jaktmarker. Hun har det godt nå. Vi har valgt at hun skal ha det godt, hun skal hvile nå. Hvil i fred Cherie.

Vi elsker deg!!!

For de som måtte lure- jeg går aldri inn i behandling av en hund med diabetes igjen.