Siste nytt ;)

Jeg må være verdens mest elendige blogger :( Men nå kommer da litt nytt fra oss... Godt nyttår forresten ;)

Aller siste nytt er at i dag var vi hos vetrinæren med Cherie og hun ble helsesjekket helt frisk og klar for avl :) Litt spent var jeg pga patellaoperasjonen hun hadde, men patellaen på friske beinet er helt fin og vi må bare tro som vi og vetrinærene har trodd hele tiden at det var kun skaden som var årsaken til operasjon. Jeg helsesjekker alltid hundene mine med skriftlig helseattest som valpekjøperene får, og det var ekstra godt kunne få uten anmerkning på patellaen denne gangen.

Hannhund er bestemt som mange vet og det blir den kjekke svensken Rollex :) Kombinasjonen blir en linjeavl på Langvads Sabelle som er Cherie og Rollex sin bestemor. Hun er en av de mestvinnende bretoner i Norge og har en eventyrlig resultatliste med blant annen NM gull 2010 for lag, 1 VK med CK og en rekke andre premieringer. Stamtavlen til kombinasjonen vil ellers blir med et stort antall godt premierte hunder, både på jaktprøve og utstilling. Rollex har 5 x 3 ØKL (fjell) og 1 pris elite fra jakt og 1 BK fra utstilling. Han er en ganske stor hanne med sine 52 cm i mankehøyde og har ganske mye svart farge, men vi håper Cherie med sine 47 cm og en god del ren hvit farge skal oppveie dette en del :) Vi er i allefall utrolig spente og har stor tro på denne kombinasjonen.

På utstillingsfronten startet Titti året med å delta på my dog i Gøteborg. En stor utstilling med 40 og 44 påmeldte havanais de to dagene. Hun kom hjem med en rød sløyfe og en HP så vi er godt fornøyd med det. kristikkene var kjempe gode og vi gleder oss til fortsettelsen :) Hun er nå 11 mnd og jeg setter inn et bilde jeg tok etter bad den dagen.

Vi venter fortsatt spent på Nancy. En mnd igjen til hun er klar for blodprøve nå, så vi håper inderlig det går bra denne gangen og at hun kommer hjem til Norge snart. Det var litt gøy å lese fra dogs4all i hundesport nå, for det sto nemlig at både BIS 2 (terrier) og BIS 4 (weimaraner) var fra Kroatia. Da nok noen både er skeptiske til hunder generelt og verdien på utstillingsresultater fra Kroatia og andre nærliggende land synes jeg det var et litt morsomt kvalitetstempel. Spesiellt var det jo gøy for Quick sine gruppeplasseringer der nede, når det faktisk kom en terrier nettopp derfra og hit og ble BIS 2!! Og da dermed også var BIG 1! Jeg kaller det litt svar på tiltale :)

Cherie- jaktprøve og litt div

I helga har Bjørn Roger og Cherie gått jaktprøve, Mjøsprøven to. Lørdag ble det to slipp, ingen premie men gode tall 5-5-6-5-5-4. Søndag ble en lang og nervepirrende dag. Det tok lang tid før jeg hørte noe fra BR. I to tida ringte han og sa han var videre etter slipp to. Cherie gikk bra nok til fornyet tillit men hadde svingt litt i intensitet. jakting på jorder var noe merkelig mente hun nok, men så fort det skog var det full intensitet. Så ble det stille igjen... Klokka nærmet seg vel 16 da det kom sms med vi er videre fra slipp 3. Klokka 17 ringer gubben- først sier han at nå er vi ute. Neeeeeeeeei, sier jeg, så kommer det stolt "med 3 AK". He he, for en jubel det ble. Hun hadde fortsatt godt meget bra, og det hele endte med dobbeltstand for henne og makker. De kom inn fra hver sin side og tok stand på tidelet samtidig, så ingen sekundering. Det ble samarbeid om reis, og begge reiste nøyaktig. Dobbeltrop med sitt- begge sitter. To skudd. BR får beskjed om å kalle inn Cherie og hun kommer. Makker utreder fint og kalles inn. Så utreder Cherie fint. Cherie får 3 AK mens makker får 2 AK pga et tidligere fuglearbeid.

Kritikken ble som følger:

Cherie går et  godt søk i stor fart. Fin stil og god kontakt med fører. Senerer går Cherie fortsatt meget godt, men med noe varierende intensitet. Makker støkker fasan som også Cherie har sjans på. Fortsetter energiskt og godt jaktbart søk i flere typer terreng. Cherie holder et godt jaktbart søk dagen gjennom. Samtidig med makker fester Cherie stand. På kommando reises fasan villig og presist. Rolig i oppflukt og skudd. Utreder. En god jakthund som i dag tildeles en velfortjent 3 AK.

Dagens tall: 4-4-6-3-3-3

Presisjon 4

Reisning 5

1 stand med makker

Slipptid 15 min x 4

Dommer: Ole Hagen

Vel hjemme var det en ganske sliten breton som spiste masse mat og fant seg plass i senga til mor og far :) Det er så klart fullt lovelig når man har vært så flink!!!!

I dag mandag er det ganske godt å ta det rolig, være varm og god også sier hun :) Selv om jeg er rimelig sikker på hun uler og vil ut uansett om sele til sykkeltur eller dekken til jakt kommer frem. Energien kommer liksom så brått frem igjen for en godt trent breton med de rette innstinkter.

Nå har planleggingen av kull på snuppa vår virkelig kommet opp i dagen. Med den flotte jaktsesongen, prøveresultatet, HD A og en fin hund blir det veldig spennende.

Vi har også oppdatert litt om Cherie på hjemmesiden: www.mizora.net

Litt nytt

Nå har jeg visst ikke vært så flink til å blogge :) Det har ikke skjedd så vanvittig masse og noe av det som er har ikke vært så morsomt å skrive om... Zorina har vært syk. Fått en prolaps i ryggen og hadde fryktelige smerter et par dager. Nå går hun på smertestillende og virker heldigvis tilnærmet bra. kan kun se hun trekker litt på beina og er noe reservert innimellom. Men mest er hun i farte og hopper og leker. Så nå får vi håpe det varer :)

Det strålende morsomme er Cherie. Hun har virkelig blitt jakthund og jakter kjempebra. Og med en god jeger/skytter har vi nå 5 fugl i fryseren. 1 tiur, 3 røy og 1 rype ;);)

Titti er påmeldt utstillinger fremover og vi gleder oss spesiellt til nordisk vinner på Lillestrøm :) I dag skulle vi på trening, men da var det jammen ingen der... Eller det vil si, det var en dverg snauzer som også ventet nesten forgjeves på trening. Men helt forgjeves var det ikke for det ble full lek :) Og dessverre for Titti førte det til bad når vi kom hjem....

Vel hjemme fra Europa

Sent tirsdag 12 kom vi hjem. Eller egentlig på natten den 13. Det ble en lang reise hjem fra Kroatia, med masse følelser som nok ennå ikke er fordøyd. En stor skuffelse at nancy ikke kunne komme hjem, stor glede over resultatene vi gjorde, stolthet for at Nelli hadde blitt champion her hjemme og stor lettelse at Daisy ble røntget med flott ryggrad :) Nå må vi bare vente på hd resultat på Daisy og vente lenge på rabiesresultat på Nancy, men ulykkene bør være over....

En slik Europareise som vi har gjort gir mange erfaringer, gir mange utfordringer, man lærer mye og kan sette ting i et annet perspektiv. Det krever mye av planlegging, konsentrasjon, evne til å takle at ikke alt er som hjemme osv, men aller aller mest er det et stort minne for livet :) Vi har opplevd lange transportetapper i bil på stort sett flotte veier og i høy fart. Og noen humpete turer hvor man knapt tror man er på veien. Vi har opplevd et Europa som er mye bedre enn Norge på masse, bl.a rasteplasser, hundevennlighet, flotte hoteller og sjenerøsitet. Vi har opplevd frustrasjoner i dårlig mat, å ikke forstå alt, hoteller som kanskje ikke var som forventet, ødelagt GPS osv. Vi har opplevd sjokk ved andre dag på utstilling skjønne vi måtte stemple kritikker og alle kort (gudsjelov de kunne gjøre det for fredagen også), måtte tisse i hull i gulvet, å bli tutet på når man kjører "sakte" i 140 osv. Vi har opplevd at det folk sier om at bare duste-Norge har ditt og datt stemmer ikke. Dyre bompenger over bruer, andre bompenger, automatiske bompenger, masse tungtransport, fotobokser 8som dessverre også blinket en gang), veiarbeid finnes overalt ;)

Ønsker alle som vil gjøre det samme, masse lykke til :) Kos dere!!!

Osijek

Fra besøket hos Nancy og familien (vi er fortsatt på fredag 10 sept) reiser vi rett på hotellet i Osijek, kaster inn tingene og fortsetter til Vokuvar hvor vi skal være med på nasjonal utstilling/kveldsshow. I øsende pøsende regn, på ei fotballbane langt ute på landet var vi. Det ble ganske tett med telt, og egentlig føltes det som en norsk utendørsutstilling ;) Det ble en vidunderlig kveld uansett. Med to cert, bir og bim OG ikke minst big 1 var det fantastisk. Å få handle i bis ringen var en hærlig følelse, selv om jeg var så bløt så det bare rant av meg.... Litt sur på mamma og pappa som ikke fotograferte på pallen er jeg, men de var like sjokkert som meg og løp etter håndkler og det som trengtes for å holde Quick fin og ikke ødelegge for resten av helga (cairn pels kan fort bli som et piggsvin av regn).... På vei tilbake ble det en burger på Mc Donalds og hjem til hotellet for varm te, ullsokker og tidlig kveld...

Lørdag morgen var det avgårde til utstilling i Osijek. Heldigvis nært hotellet og i oppholdsvær. Utstillingen var på Copacubana. Ja, stranden kalte de det. Var jo forsåvidt det men badeplassen var murt opp og vannet ikke det som fristet meg mest.... Masse bassenger, vansklier og alt, men dessverre stengt for sesongen. Men det viktige var jo utstillingen.... Og hva skal man si. To cert, to cacib, bir og bim og venting på gruppe (igjen). Denne gangen ble vi dessverre sendt rett ut igjen men alt kan man jo ikke ta ;)

                                                                       Bir og bim lørdag.

 Søndag var det atter utstilling i Osijek. Været var ennå bedre og med de flotte resultatene i baggasjen var vi vanvittig spente på om Quick ville klare oppnå drømmen vår. Ennå et cacib... Da ville vi reise hjem med en internasjonal champion. Hjertene våre hoppet litt ekstra denne dagen og når det endelig var vår tur og mamma og Quick entret ringen var det nesten så det var vanskelig stå rolig. jeg som skulle handle Lotta måtte prøve holde meg rolig også... Men jo da, jammen tok han ikke alt denne dagen også!!! Og Lotta også: to cert, to cacib, bir og bim, og vente på gruppen.

Denne gangen hadde jeg egentlig utrolig mange sommerfugler i magen. Internasjonale championatet og alt var i boks, men en merkelig følelse av at dette var vår dag gjorde meg nervøs. SKulle jo tro en var falt i ro og virkelig kunne nyte gruppefinalen, men så ble jeg heller nervøs. He he. ja slik kan det gå, men resultatet ble jo over all forventning. BIG 2!!!!!!!!!! Andre gruppeplassering på to dager. Og det er ikke få hunder i gruppe 3. For en fantastisk svevende følelse og denne gangen var min far på jorda og fikk fotografert også.

Vel tilbake på hotellet fortjente vi virkelig champagne :) Og måtte fotografere premiesamlingen. Mamma er ganske skuffet for tenk for en rosetthaug vi ville hatt fra Norge. Her har vi to birsløyfer fra Osijek. Big 2 pokalen, og den flotte duen er premien for både bir og big 1 fra fredagen.... Cert og cacib er bare noen kort, ingen bim sløyfer, men resultatene er jo der uansett :)

Nancy

På vei fra Rabac til Osijek (også Kroatia) var vi innom Jelena og Nancy i Zagreb. Hadde allerede fått beskjeden om at rabiestesten ikke var i orden, men ville jo se og treffe de begge og de andre hundene. Var veldig springende i følelsene og gledet og gruet med for å treffe prinsessen som egentlig skulle vært med hjem. Heldigvis var det kun en stor glede treffe dem alle. Jelena er et hærlig menneske, Nancy er så glad, snill og morsomme og samtidig helt nydelig :) Alle hundene hadde tipp topp gemytt og selv om jeg må vente 5 nye mnd vet jeg at hun har det godt og at jeg venter på noe flott.

Rabac, Kroatia

Mandag den 6 september gikk reisen videre fra Polen til Kroatia. Midtuken skulle tilbringes på kysten, nærmere bestemt Rabac, og vi håpte på noen "sydendager". Det var en ganske lang reise men fine veier og glede gjorde reisen fin. Vi kom inn i Isteria gjennom Slovenia og skal si det var passkontroll og tollkontroll. Merket godt vi kom ut av EU igjen, men vi slapp da tømme bilen :) Siste to timene med kjøring var på smale veier. Og når GPS (eller Jørgen som vi kaller han da stemmen heter det) sender oss på krøtterstier var litt lange, men i ettertid veldig morsomme. Vi kom svingende rundt ei kirke som vi aldri ville kommet rundt med f.eks en caravelle, og når vi så annet enn murvegger var der masse kuer...  Men ca kl 19 var vi vel fremme i Rabac.

Hotelleier ventet på oss, og sa vi hadde fått et annet rom enn bestilt. Ja, ja, tenkte vi det er vel greit. Og skal si det var greit jeg. fra en vanlig leilighet nesten under bakkenivå fikk vi suite på toppen. To bad, spiseplass, sofa, flott veranda med nyyyydelig utsikt og alt vi egentlig kunne ønske.

Dessverre var ikke værgudene så snille med oss som vi håpte men vi hadde 3 deilige dager og en hvor vi følte vi var i syden. Med nydelige berg, fin strand (rullesten) ok og badevann var det litt balsam for sjelen. Et bad, pizza på strandrestauranten, is på promenaden og alt som hører med. Det utrolige er at når man vandrer slik med hunder så er ikke det første man får menyen men en kopp med vann til hundene... Det er virkelig ikke problem være turist med hund. Tenk om de kunne være like glade i hunder her hjemme :) For de som ønsker annet enn sandstrender med fin sand som gyver overalt og skinnende rent vann, så anbefaler jeg virkelig kysten av Kroatia. Bergene er så flotte, det er dusjer og skiftebuer og alt er så flott.

Vi hadde også utrolig masse gøy. Det språklige lagde mye humor. De voksne i Kroatia er oppvokst med tysk og på Istria snakker de også italiensk, men vi snakker liksom mest norsk og engelsk :) Heldigvis kan både jeg og pappa noe tysk, men absolutt ikke på lange samtale nivå, og mange ord husker man jo ikke. Så da vi måtte begynne breke (bæææææææææ) på restaurant for å bli forstått lo det mange ha. He he he.

Det var 3 veldig gode feriedager i allefall :)