mandag 26. september 2011

Jaktsesongen er i gang

Endelig endelig sier Cherie så er den deilige årstiden her med jakt og mange timer i skogen. Det er ikke vanskelig å se hva en breton er laget for :)
Jaktklærne må ligge gjemt her i huset, og ikke taes på eller frem rett før vi skal dra. Det er rart hvor stor forskjell det er på en olabukse og en jaktbukse!! Tror hun vet hvor mange minutter kjøring det er frem til skogen også, for småpipinga starter rett før vi parkerer. Det finnes ikke noe morsommere her i livet enn å finne pippen i skogen!!
Hun leter høyt og lavt og farten er enorm. De som prøvde overbevise meg om at en breton er skopusser tar FEIL. Vi må nok heller hanke henne inn innimellom. Med så masse fugl i skogen ikke og alle gjør som hun vil (de sitter løst) kan det koke litt hodet og brått er hun litt langt unna. Men heldigvis er hun stort sett veldig veldig flink, og om hun drar blir det en stund i bånd til hodet er roet. Finnes ikke værre straff for henne enn å måtte gå i bånd heller, skal love hun syter og ber om pent vær. Men som sagt er det meste bra. Det er kjempe gøy å se på en veltrent og etterhvert moden jakthund jobbe. Hun har faktisk kvaliteter vi ikke har trodd på. Hun treskjeller virkelig. Da bildet ble tatt var det ingen fugl der, men på lørdag holdt hun ei orrhøne i treet helt til vi kom frem. Veldig syndt fugl flyr så lett, for hadde vært supergøy å kunne belønne den egenskapen. Søkene er gode. de første dagene var hun nok litt travel og støkket litt mer enn hun skal, men nå ser vi hun roer seg kjempe fint når hun får fugl i nesa. Hun kan reise seg på to ben og ta luft ellers går hun rolig og avanserer godt. Det har vært mange gode stand, men desverre bare en orrfugl skutt ved fuglearbeid. Skogsjakt er ikke bare lett!!

Men jegeren har da truffet ei støkket orrhøne også, så noe mat er det i fryseren :)

I vår familie er det mange interesser, men det er veldig godt at flere kan kombineres, så lørdag var hele familien ute i skogen. Glade småhunder, barn som fikk spikke og grille pølser på bål, litt spenning med børsa og en far som nok synes det var litt mye bråk. (søndag skyndte han seg å reise alene)
 Det er veldig synd at det enten er møkk og brask med hjem, eller masse tover under en dress, men en liten havanaise koser seg i allefall masse på tur. Skal si Titti har fart og er utholdende. Finnes ingen større glede for noen hund. I pausen ble det litt skuddtilvenning også. Litt skummelt var det, men med pølsebiter gikk det faktisk ganske greit.
Det er ganske utrolig hvor langt små bein kan gå. de mange hindringene i skogen kan være tøffe for en 5 åring, men Siri står på og klager aldri. Både hun og fredrik synes det er veldig stor stas å være med ut.
Når barna er med flere timer ut er det så klart viktig med kakao og pølser. Og spør dere meg er jeg helt enig. :)

Tror jammen Cherie setter pris på de ekstra gledene også.... Bare kjett pølsene må bli litt kalde først.

Ha en flott høst videre!!!

1 kommentar:

  1. Mange fine bilder av barn og hund i flotte omgivelser! Ønsker dere en fin høst videre =)

    SvarSlett